I lys av sakene i Sverige og Danmark har dette blitt dagsaktuelt i Norge også. Jeg vil høre hva folk tenker. Stikkord er:
- Ytringsfrihet / misbruk av ytringsfrihet
- Respekt for folks religion / følelser
- Grensesetting mellom beskyttede og ubeskyttede religioner / følelser
- Sikring av Norge og nordmenn mot vold og sanksjoner.
Bør definitivt ikke gå tilbake til blasfemilover. Det er pinlig nok at folk fortsatt er religiøse etter den kunnskapsboomen vi har hatt de siste 200 år. Muslimene får bare spise det i seg at guden deres er allmektig og ikke blir skadet av at ordet dens blir brent. Det er bare deres personlige “ære”/stolthet som tar seg nær og det får de faen meg takle på sivilisert vis.
Selve handligen er vanskelig å vekte mot meningen bak mht lover og regler, men viktig i diskusjoner.
Som en ytring mot religion er det vanskelig å si at det må forbys. En som har rømt fra religiøs forfølging i muslimske land, har min fulle sympati for å protestere slik. F.eks. blasfemiparagrafer der de finnes blir brukt til å stilne kritikk ikke bare mot religioner, men alle handlinger som gjøres med religiøst bakteppe, samme hvor ille de er. Som et eksempel: https://www.theguardian.com/world/2012/nov/23/india-blasphemy-jesus-tears
Men gitt av grupper som direkte støtter eller allierer seg med “genetisk rensing”, hvor brenningen er ment som en maktdemonstrasjon med voldelige undertoner mot en minoritet allerede utsatt for hatkriminalitet, er det vanskelig å si at det bør være lov.
Uten at jeg aner hvordan, håper jeg vi klarer å finne en måte ta motivasjonen og aktørene med i beregningen.
Det vanskelige med å “ta hensyn til motivasjonen og aktørene” handlet vel litt om det sentrale begrepet “likhet for loven”?
Jeg tenker vi må vokte oss for å dømme noen basert på tillagte motiver eller bakgrunn. Da er veien grusomt kort til “Person A er uskyldig, fordi de hadde gode intensjoner, mens person B er skyldig pga. vonde intensjoner”. Hvis de to har utført samme handling, og ytret samme ord, er dette oppskriften på justismord, ettersom personlig motivasjon og intensjon aldri kan bevises.
Ja, det er der det blir grådig vanskelig, og definitivt ikke enkelt og presist. Men ikke nødvendigvis helt umulig, da vi har lignende andre steder i loven og der fungerer i tilstrekkkelig grad. F.eks. overlagt og uoverlagt drap, samt i Moxnes-saken ble det reellt vurdert om han stjal brillene med hensikt å stjele eller om han hadde tankene et annet sted når han la dem i lommen.
Det er likevel en vesentlig forskjell mellom en symbolsk handling, hvor intensjonen er det sentrale, og de handlingene du sammenlikner med. I en sak om overlagt vs. uoverlagt drap kan man se på hvorvidt gjerningsmannen planla drapet. I tyverisaken kan man se på hvorvidt det ble tatt konkrete grep som fungerte for å hindre at det ble oppdaget.
I begge tilfeller er handlingen i seg selv allerede ulovlig, og det holder det å vise at gjerningsmannen “visste eller burde ha visst” hva konsekvensene av foregående handlinger ville vært. I tilfellet symbolsk handling snakker vi om en handling som i seg selv ikke er ulovlig, og må i såfall formulere en lov som sier noe som at "fordi du tidligere har sagt at du ikke liker , eller at du er imot politikk som hjelper , er det ulovlig for deg å " da mener jeg at vi langt på vei har gjort uttalelsene "liker ikke " eller "støtter ikke politikk som hjelper " ulovlig.
Det bør ikke finnes lover som tar for seg en spesifikk bok, og heller ikke spesifikke religioner, om i det hele tatt religion generelt. Det eneste loven burde bry seg om, er at hver og en kan velge hva slags rolle religion skal ha i deres liv. Skal religionsfrihet beskyttes, så må alle være fri fra andres religion.
Nei.
Det er ingen debatt.
Vår rett til ytringsfrihet er viktigere enn deres vern mot å bli krenket.
Islam er en fundamentalt voldelig religion som ikke reflekterer vestlige verdier om menneskeverd og ytringsfrihet. Det er Koranen som blir brent fordi det beviser at dette er tilfellet hver eneste gang.
Slutter Islamske miljøer å yte vold mot mening vil koranbrenningene stanses umiddelbart av seg selv.
Ikke alle islamister er voldelig. Men alle som forsøker å storme ambassaden til et land med ytringsfrihet på andre siden av jorden er islamister. Vestlige land burde ikke bry seg om hva et samfunn vi ikke vil sammenligne oss med syntes om hva vi gjør med privat eiendom.
De ikke-voldlige muslimene utgjør et langt større antall enn de voldlige, men det er naturligvis ikke de fredlige som framtreder i media. Islam har flere grener, hvorav jeg opplever at flesteparten har en ikke-problematisk holdning. De store problemene opplever jeg at tilhører teokratier som tilhører den shiamuslimske grenen (som er cirka 15% av verdens muslimske befolkning) og som innfører sharialover og voldlige holdninger.
Jeg opplever koranbrenning som ufokusert og uheldig. Hvis det er en protest mot de ekstreme islamistene, så utspiller seg som en langefinger til en voldsomt mye større gruppe.
Jeg er 100% enig i at koranbrenning ikke burde ha noe motstand fra lovverket. Lover mot sånt burde ikke være et tema engang. Men på personlig basis synes jeg koranbrenning er en lite kreativ protest som provoserer ganske mye bredere enn det som egentlig kunne vært målet.
Ser ikke på brennerne som spesielt intellektuelle. De protester på en måte riktig, men av feil motivasjon.
Riktig ved at ytringsfriheten er viktigere enn vern mot å bli mildt forulempet. Uriktig ved at de sannsynligvis har noen kjipe holdninger mot folkegruppen forøvrig.
Nei. Å være edgy drittsekk bør ikke forbys.
Norge har vel for alt for mange religiøse lover allerede. Vil ikke bo i et teokrati.
Jeg synes i utgangspunktet det bør være lov. Med det sagt, så er det veldig uheldig at én utenlandsk statsborger og én høyretulling betalt av russerne skal få påføre Danmark og Sverige så store diplomatiske utfordringer når målet helt tydelig er å såre og provosere. Derfor synes jeg at midlertidige begrensninger godt kan forsvares i denne saken.
Problemet med en slags “midlertidig begrensning” er at man veldig fort åpner døren for et flertallstyranni, hvor man “midlertidig begrenser” ytringsfriheten til politiske motstandere, så lenge de er i kraftig mindretall.
Det er nok av historiske tilfeller hvor en liten gruppe mennesker har kjempet mot flertallet, og endt opp med å få rettigheter og muligheter som vi i dag ser på som selvfølgelige. Grunnen til at det gikk var at majoriteten ikke brukte makten sin til å begrense det de kunne si. Jeg synes det blir veldig feil å begrense ytringer fordi “vi har rett”, det ender uansett opp med at man begrenser ytringer man er uenig i.
@thebestaquaman Neida, det burde ikkje forbys, men me burde på eit samfunnsnivå fordømma det.
Det kan jeg være enig i, hvertfall når det er snakk om høyreekstreme tullinger som bare er ute etter å lage kvalme.
Jeg er mer skeptisk til å fordømme når f.eks. en kvinne som hadde blitt pisket før hun flyktet til Sverige (?) demonstrerte mot regimet i hjemlandet ved å piske, og deretter brenne, Koranen.
Flaggbrenning har lenge vært noe som blir gjort i demonstrasjoner- det er en kraftig uttalelse, men trenger ikke alltid fordømmes (se: russiske borgere som brenner flagg/pass i protest mot invasjonen av Ukraina)
I Sverige ligger opinionen fortfarande tungt emot ett förbud, med huvudargumentet att det inte går att göra specifika undantag för yttrandefriheten; antingen har man yttrandefrihet eller inte.
Och det är enligt mig en korrekt bedömning.
Andra sidan av opinionen menar att det går att räkna in koranbrännigar i de lagar som inte täcks av yttrandefrihet (ex. hets mot folkgrupp, förtal etc.) Jag kan se argumentet men det passar inte in i de lagar vi har i Sverige idag, och då måste nya religionslagar stiftas. Detta är dock oförenligt med Sverige som sekulär stat. Deras argumentet håller inte av det skälet enligt mig.
Det er godt å høre at det er fornuft ute å går i Sverige! Jeg mener også det er et poeng i seg selv at man ikke skal gi etter for urimelig press og trusler om vold fra ekstremister og autoritære regimer.
Egentlig stoler jeg ikke på staten til å faktisk beskytte minoritetsgrupper fra hets, så jeg tviler på at dette er den beste metoden til å beskytte muslimer.
Løsning: Forby brenning og generelt hærverk av alle former for bøker, uavhengig av om det er religiøse skrifter eller ikke. Formuler lovteksten slik at det ikke er rom for å tolke det som å ha noe med religion å gjøre.
Hvorfor skal jeg ikke kunne brenne egen eiendom?
@jyggorath @thebestaquaman veldig godt forslag.
Å brenne bøker står jo in en “litt” uheldig tradisjon, så det kan gjerne forbys på generelt grunnlag.Jeg er veldig uenig i at det er en god ide å forby bokbrenning på generelt grunnlag. For det første: Det løser ikke problemet, folk kommer bare til å tråkke på, rive ut sider av, eller på andre måter desekrere koranen for å få frem det samme poenget. Det er jo uttalelsen her (“jeg respekterer ikke koranen/islam”) ikke handlingen (brenning av koranen) som gjør folk sinte. Å brenne koranen er faktisk en legitim måte å kvitte seg med den på hvis den er ødelagt eller må kastes.
Jeg er helt enig i at bokbrenning står i en “litt uheldig tradisjon” (for å si det mildt), men jeg mener at symbolsk brenning av enkeltbøker, og systematisk brenning av hele bibliotek eller boksamlinger med den hensikt å hindre andre i å få tak i dem ikke er sammenliknbare. Det første er å regne som en symbolsk handling / ytring, det andre er å begrense befolkningens tilgang på informasjon og andres ytringer.
Til slutt: Ønsker vi virkelig å forby en spesifikk symbolsk handling bare fordi vi ikke liker innholdet i den? Jeg mener det også står i en “litt” uheldig tradisjon. Hensikten bak en lov er viktig, og hvis vi forbyr en handling kun fordi vi ikke liker det handlingen symboliserer, setter vi en farlig presedens for hva som er greit å forby.
Bare til info: Jeg er stort sett veldig uenig i budskapet til de som brenner koraner.
